Forsøk på å komme tilbake.

Hei folkens. Intet varer evig... Heller ikke min lange pause fra skrivingen.. Dette er med andre ord et forsøk på å komme tilbake her.  Jeg har tenkt mye på min mor og graven hennes i det siste, og kanskje jeg skal gjøre comback her.. Men er det fortsatt noen av mine "gamle faste lese-venner" her...? I så fall får dere respondere med kommentarer... :-)
Snakkes snart igjen... Ha en flott helg alle sammen!

2 års dagen for bortgang passert...

Hei igjen folkens! 

Det er 1 ting som gjør at jeg ikke er mye stolt over meg sjøl for tiden ang denne siden min.
2 års dagen for min mors bortgang passerte i all stillhet uten at eg klarte å få tid til å skrive et nytt innlegg i den anledning. For dere som kjenner meg og historien min godt, så vet dere at det var 29.07.
Det er over en mnd siden, og nå først er jeg her igjen, illsint på meg selv for akkurat det, men men...

Uttalelsene i forrige innlegg står ikke lenger i forhold til hverdagen. Forholdet til "den nye" kjæresten min er nå historie, men vi er fortsatt meget gode venner og trener fortsatt i samme karate klubb, så alt er ok.
Men arbeidsgiveren er forandret siden sist. Jeg kjører ikke lenger taxi for luselønn, jeg kjører en stor 4 akslet 32 tonns dumper lastebil for Åsane Sand og Singel og tjener tre ganger bedre enn på taxien.
Singel livet er igrunnen herlig, da er jeg bare en skjorte og en sjel som de sier, og gjør som jeg vil både tidlig og sent, og har tid til mye overtid hvilket betyr enda mer penger...! Deilig å se på kontoen...

29. september til 1. oktober skal Nordnes Karateklubb arrangere Bergen Open Internasjonal i Haukelandshallen her i Bergen. Dette blir det største karate stevnet Bergen by har opplevd noengang her mellom de syv fjell... Det ventes deltakelse fra England, Skottland, Sverige, Tyskland, Holland, USA, osv, osv.. Jeg har kontaktet en velkjent Bergenser som pleier å være speaker på Brann stadion som skal være speaker på stevnet, og det jobbes nå for fullt av alle i komiteen for å skaffe sponsorer og lignende.
Dette er et krevende prosjekt som krever presisjon og nyaktighet. For planen er å arrangere dette hvert år på høsten, men det betinger at alt klaffer på første forsøk... Kjenner noen av dere til enten bedrifter som kunne vært sponsor eller lignende, ta gjerne kontakt med meg på mail.. Nok om det...

Lå i sengen her hin dagen før eg sovnet og tenkte gjennom siste dagen på Røde Kors. Lå lenge og tenkte og ble litt trist, det må ha vært helt jævlig for å si det mildt, å ligge i koma i sykesengen og høre at det ene familiemedlemmet etter det andre kommer inn og setter seg rundt sengen... Hun må ha skjønt at noe var på gang. For all del, eg regner med at hun visste det bedre enn oss hva som var i ferd med å skje, men at rommet fylles opp av fremmøtte i tillegg har sikkert ikke vært gøy.. Men samtidig så må det jo være kjekt å vite at hele familien var samlet rundt henne på slutten... Hmm... Merkelig... Vanskelig å vite...
Men en ting er i hvertfall klinkende klart...!  Det var en kjip dag!! Og det kommer jo litt frem i loggen min og.. Men samtidig så var det jo veldig greit at hun fikk fred.. Hun hadde det jo ikke bra.. Nei eg blir aldri ferdig å skrive om dette.. Får vel bare avslutte og komme meg på puten tenker jeg. Skal jo opp igjen kl. 06 imorgen tidlig og ut å kjøre lastebil. 

Ha en fin fin kveld folkens!  Takk for "praten". Skal prøve å komme oftere innom.. (gammel oppbrukt hvit løgn..) hehe!

Hei hei folkens! God påske til alle!

Ja, jeg har ikke vært så aktiv i det siste... Jeg lovet å prøve, men klarte det ikke...
Mye har skjedd siden sist... Jeg dimmet fra militæret 29.11.05 og fikk full score og de beste papirene en kan tenke seg fra forsvaret og min nærmeste sjef  "Frank'en"  fra brannstasjonen på Haakonsvern. Verdifull attest som vil telle meget godt når eg søker meg inn i Bergen brannvesen om ikke så lenge...
Apropo det, så står jeg altså nå på trappen til å bli brannmann, jeg bare venter på utlysningen i avisene, slik at jeg får sendt inn søknaden og forhåpentligvis slipper gjennom nåløyet...
Ellers har jeg fått meg ny kjæreste! Det skjedde på søndag 26.03, så det nærmer seg 2 uker gammelt, og en ting er klinkende klart:  Forelskelse er gode greier..!
Vi skal på påsketur sammen til Hamar i påsken, og nyte litt ferie på den siden av fjellet i neste uke.
Blir nok en tur til sweeden også når vi først har en god anledning...
Denne gangen gjør jeg nok et forsøk på å love å holde siden oppdatert, så får tiden vise om jeg klarer å holde løftet... Inntil videre;  GOD PÅSKE alle sammen!!!  Nyt den for alt den er verdt, enten det blir i en hytte på fjellet med en skummel bok, eller om det blir hjemme med ekstra varme i peisen og god mat... Enjoy!

Rekruttiden for lengst over....

Hei alle sammen... Lenge, lenge siden sist jeg har vært her nå grunnet min militærtjeneste...

Men nå er altså rekrutten over, og for 3 uker siden ble jeg overflyttet til Haakonsvern hvor jeg er blitt brannmann på marinebasens brannstasjon.. Først var det en uke "bli kjent på området" og "opplæring innad på brannstasjonen". Så var det en uke felt øvelse i Ulven leir i Os like syd for Bergen. Og denne uken var det røykdykkerkurs. Det ble avsluttet idag med bestått, så nå er jeg utdannet røykdykker med militært røykdykker bevis... Denne helgen og kommende uke har jeg påskeferie. (Perm).  Så nå skal jeg slappe godt av, jogge for å holde meg i form, og evt kjøre litt taxi for å tjene litt penger... De usle 121 kr,- man får pr. dag av forsvaret er ikke mye å skryte av... Hehe..  Jeg ser at folk er innom her selv om jeg ikke har vært og oppdatert så mye i det siste, og det er jo kjekt, men nå skal jeg prøve å skrive litt innimellom igjen.. Jeg er jo mye hjemme, jeg er altså bare på Haakonsvern når jeg har vakt...

Ellers er det ikke mye nytt å fortelle.... Jeg skal prøve å holde siden min gående i tiden fremover. Til slutt vil jeg bare si at jeg er åpen for spørsmål og kommentarer igjen.. Send gjerne en mail hvis noen lurer på noe.. Til de av dere som er i min situasjon eller den situasjonen jeg har vært i, så vil jeg bare si lykke til og stå på!!

GOD  PÅSKE  FOLKENS!!!


Det nærmer seg min militærtjeneste...

Da var jul og nyttårshelgen vel overstått, godt nyttår alle sammen!!

Det nærmer seg med storm skritt min førstegangstjeneste for det norske forsvaret, og på mandag, 10. januar reiser jeg til Madla, Stavanger, for 12 mnd tjenestetid i Sjøforsvaret. Dersom det går min vei, vil jeg etter 9 ukers rekrutt tid komme tilbake til Bergen for å tjenestegjøre på Nordens største marinebase, Haakonsvern, og da forhåpentligvis på basens brannstasjon... Tiden vil vise..

Ellers har jeg ikke så mye nytt å fortelle, utenom at jeg var på graven til mamma en tur 2.nyttårsdag.
Lyset vi tente og satt ned på julaften var slukket bare halvveis nedbrent, så jeg tente det på nytt...
Det blir nok et besøk eller to til på graven hennes før jeg skal dra i militæret..

Til slutt vil jeg gi min dypeste medfølelse med flomofrene i Asia og samtlige pårørende og berørte...

GOD JUL ALLE SAMMEN...!!!

Overraskelsesfesten for min far 16. des. gikk etter planen og han ble veldig glad for oppstyret...
Alle koste seg med snitter, kake, brus, kaffe og en god latter innimellom...

12. des. var jo årsdagen for 12. des. 2003 når diagnosen ble gitt.. Ergo er det over et år siden sjokket kom.
16. des. var det nøyaktig 20 uker siden min mor døde. Men av hensyn til min fars bursdag og gleden rundt denne ble det ikke gjort noen markering den dagen, men 17. des dro meg og min bror Kenneth opp på graven til mamma og la ned en krans. På samme bilturen var vi innom Sætre Stein med en hvit elefant som de skulle feste på toppen av gravsteinen for oss. Og rett over helgen ville steinen bli satt på plass sa de. Nå nærmer det seg helg igjen, så mest sannsynlig er steinen kommet på plass, det skal jeg undersøke iløpet av dagen.
Imorgen vil det jo bli nok et besøk på graven når min far, min bror og meg selv drar opp for å besøke henne og legge ned en ny krans i anledningen julaften.

Det er helt vannvittig, og til tider har det endå ikke gått opp for meg at min mor ligger som aske i en urne under jorden og får aldri mer feire jul med oss.... Men slik er livet... Vanskelig og tøft...!!

Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle mine faste lesere en rigtig, riktig god og fredfull jul!!
God Jul til alle øvrige som stikker innom også... Nyt dagene og sett maksimalt pris på hverandre...! :-)

Første besøk på graven til mamma.

Tirsdag formiddag mellom litt julegave innkjøp tok jeg en liten svipp tur opp og kikket på graven til mamma.
Jeg så da at steinen var borte. Den er da hentet inn av Sætre Stein og under oppussing / ny påskrift.
Jeg ryddet litt av de gamle blomstene vekk slik at det er klart for å legge ned en krans nå snart.
Den 16. desember er det nemlig 20 uker siden hun sovnet inn, og min bror og meg har tenkt å dra opp på graven 16.des og legge ned en krans eller blomst. Det dumme er at min far har bursdag den dagen, og vi har planer om å stelle istand en overraskelsesfest for ham kl. 20 den kvelden. Han fyller 55 år, og trenger en liten oppmuntring...
Vi får se hvordan det passer inn med gravbesøk denne dagen, men av moralske grunner bør vi kunne sette av litt tid til dette, selv om det skjer ting av en mer positiv art på kvelden.
Vi må jo også besøke henne på julaften og legge ned ytterligere en krans da.
Selv skal jeg jobbe på kveldstid hele juletiden fra 23. des - 01. jan, men jeg kommer til å ta meg noen timer fri på kveldstid på julaften slik at jeg får vært med på graven og spist julemat og pakket opp pakker før jeg går på jobb igjen ca. kl. 23. Arbeidsgiver er innforstått med at det blir en noe spesiell jul for oss i år, og respekterer det, inkl. mine gode pauser i arbeidstiden...

Ellers vil jeg ønske alle sammen en riktig god førjulstid!!!  Jeg kommer nok innom igjen en gang eller to til før jul, men som dere har merket er det nokså skjelden grunnet mye jobb og styr...
Takk til Blixern for tipset ditt ang forlag! Har for øvrig kontaktet et forlag på mail idag, og venter på svar fra de først..   GOD adventstid alle sammen...!!

Henviser til diskusjons innlegget "Aktiv Dødshjelp".

Debatten ruller og går sakte men sikkert på nevnte innlegg..
Ta en tur ned og kikk der hvis du ikke har vært der på en stund... Og kom gjerne med din mening..

Ellers er jeg svært opptatt med jobb og dommerkurs i karate osv.. På lørdag skal jeg ha praksis av dommerkurset, og praksisen på stevnet, Vestlandscup 2 i Laksevåghallen i Bergen er også eksamen av dommerkurset, så etter lørdagen har jeg muligens kommet ett hakk videre i karate sammenheng og kan vifte med et Nasjonalt C-dommer kompetansebevis.

Ha det bra så lenge.

GRUTULERER TIL MEG SELV.....

For tiden er jeg lite aktiv på siden, da det er mye jobb og for så vidt nokså lite å skrive om, MEN:
Jeg velger å gratulere meg selv og siden min med å ha passert  20.000  besøkende / sidevisninger.

Jeg har vurdert en del for og imot, men har i det siste fått uttallige oppfordriger om å gi ut en bok på bakgrunn av siden min.. Har fått utrolig mange henvendelser fra kjente og ukjente folk om å gjøre det!
Så jeg har vurdert å kontakte forskjellige forlag for å høre med dem om de er interessert...
Sjansene for det er vel ikke veldig store, men interessen ute blant folk om å få alt stoffet på siden min ut i bokform er i hvertfall stor slik jeg oppfatter det etter alle henvendelsene...
Hva sier mine trofaste lesere om dette?  Kunne den slått an tror dere?  Ha en fin helg alle sammen!:-)

Fått et pris overslag på gravsteinen.

Idag fikk jeg et pris overslag i posten fra Sætre Stein, og det var på ca. 9000 kr.
Alternativet som er vil jo være helt ny stein med 2 påskrifter. Men de kan slipe/pusse ned den eksisterende steinen og behandle den på nytt og føre på nytt navn osv litt billigere enn en ny stein ville kostet. For ny stein snakket de om ca. 12000 kr.
Vi har ikke bestemt oss ennå, men antakelig vil vi beholde steinen, bare med ny påskrift..
Ellers er det ikke mye nytt for tiden.
Men familien har blitt litt mer knyttet sammen etter dette tilfellet.. Og det er jo bare kjekt egentlig..
For min egen del, så kjenner jeg at jeg skjønner/innser mer og mer hva som egentlig er virkeligheten. At vi må feire jul uten min mor, vi må på graven på julaften istedet for å ha henne i stuen med oss og og spise julemat og åpne presanger og vi må feire 17. mai uten henne.. Alt blir liksom annerledes, men det var jeg jo skjønt for lenge siden, men det er så uvirkelig å måtte innse..
Det skulle aldri vært slik som dette, det skulle aldri blitt slik... Det er så ufattelig..
Og som jeg tok med i talen, jeg blir selv far en gang, men har ingen farmor som kan passe barnebarnet sitt.. Jeg får et barn som aldri får oppleve det å ha en farmor.. Det hadde jo jeg liksom.. Og hun lever faktisk den dag i dag, selv om hun er 100% senil og på gamlehjem.. Men hun er jo snart 80 år og frisk som en fisk, mens min mor på 49 år måtte forlate verden.. Det er helt usaklig, patetisk, idiotisk, kjipt og ikke minst trist..! Jeg blir noen ganger så sint.. Så trist.. osv.. Men stort sett (99% av tiden) forholder jeg meg rolig og takler hverdagen uten problemer.. For jeg vet jo at det er ikke en dritt jeg kan gjøre med de knallharde fakta allikevel.. Jeg må bare godta det!
Livet går videre for oss andre, og så vidt jeg vet, så klarer alle i familien seg fint.  Men dog..

Nei jeg får bli ferdig og komme meg i seng etterhvert.. Ha en fin helg alle sammen!!  :-)

Lite nytt å skrive om for tiden...

Morten & Suzuki

Det er lite nytt å skrive om for tiden, så jeg viser frem et bilde tatt for ca. 1 år siden.
Her står jeg sammen med sensei T. Suzuki, 8. dan. Han er verdens ledende karate instruktør i stilarten Wado Ryu, og han er i Norge en gang i året ca. Han er den siste gjenlevende ekte karateeksperten fra Japan.
Han har et tett program og er fullbooket fra januar til desember.. Konen hans er også hans sekretær.
Neste gang han kommer til Norge og Bergen er i mai 2005 hvis jeg ikke tar feil, men da er jeg i militæret og får ikke truffet ham det året, men da skal han instruere medlemmer fra forskjellige karateklubber i hele Norge nok en gang i Bergen... Suzuki er kommet opp i en alder av 76 år i år, men er allikevel ti ganger raskere enn alle topp-instruktørene i Norge med henholdsvis 3. og 4. dan.

Diskusjons innlegg. - Aktiv dødshjelp -

Dette innlegget er ment som et slags diskusjons innlegg. Dabatten foregår på kommentarer.
Jeg mener at syke mennesker som ligger på sitt siste burde få lov å velge å gjøre slutt på sitt eget liv litt "tidligere" istedenfor å ligge i sykehus sengen og tære på seg selv og de pårørende og koste mange mange tusen unødvendige kroner for samfunnet hvis deres eget ønske allikevel bare er å dø i stedet for å ligge og vente på en sakte, frustrerende død.
Hva er vel det for en slags avsluttning av livet sitt å ligge i ukesvis i en seng og bare vente på å endelig få dø, og bli stelt av sykepleiere, ikke ha matlyst, bare store smerter, en alvorlig lidelse, og ikke minst være ufattelig irritert på det norske helsevesenet.
Ergo er jeg for aktiv dødshjelp, dersom pasienten selv ønsker det, og den nærmeste familien er enstemmig enig. Noen andres meninger?

En aldri så liten foto-test. Innlegg nr. 100.....!!!

Morten nyklippet

Tja... Slik ser jeg altså ut for de av dere som har fulgt meg og siden min fra januar av, og lurt på det.
Bildet er tatt noen få timer etter at jeg hadde vært hos frisøren.. Relativt nyklippet...
Jeg har bruk for søvn og lar det bli med dette idag, men har lastet opp og gjort klar en del bilder, bla. 2 stk jeg tok av mamma på R. K. dagen etter hun fikk det blå øyet jeg skrev om for en tid tilbake, som hun pådro seg ved et fall på sykehjemmet. Det innlegget er å finne under "juni" tenker jeg.. Ellers har jeg som sagt bilder av graven som jeg tok ved urnenedsettelsen, og bilder av mamma tatt 10 min etter at døden inntraff på R. K. Spørs om akkurat de blir lagt ut, men det vil tiden vise, og samtaler med familien i hovedsak avgjøre...
For øvrig gikk stevnet på lørdag meget bra og smertefritt, rett og slett "på skinner".. (ikke helt smertefritt for alle deltakerene, men-men, arrangementmessig meget bra!)

Ha en fin uke folkens.. Dette var altså innlegg nr. 100 i rekken!!!  :-)

Urnenedsettelse overstått.

I dag møttes vi alle fra den nærmeste familien og fikk senket min mor ned i jorden.

Tilstede:  Min far, min bror Kenneth m/Lene, Irene og Kåre, Solveig og datteren Hege, min morfar Osvald, en nær venninne av min mor Ingrid, og meg selv.

Til å begynne med gikk urnen litt på rundgang, og samtlige fikk se navnelappen utenpå urnen.
Litt rart å tenke på at oppi den beholderen ligger min mor i aske. Armer, bein, hode, og ikke minst all kreften og kreftsvulstene. Merkelig fenomen. Krematorier.. Men det er jo på en måte bedre slik, enn å ligge med hele kroppen i en kiste som med tiden råtner og makker o.l. begynner å spise på liket.  Men-men, hver velger sitt...

Den ansatte på kirkegården som skulle stå for hendelsen stilte senkingen av urnen og nedsetting av trekorset til disposisjon, for dem som ville ta del i det.
Jeg for min del føler at jeg har gjort nok av slike ting som kan gjøres med tanke på brevene jeg har sendt, denne siden min som jeg har laget, og ikke minst talen jeg holdt i begravelsen, så jeg ytret ikke ønske om å få gjøre noe idag, jeg lot andre få slippe til dersom noen ønsket det.

Irene som er mammas yngste søster ville svært gjerne senke urnen ned i jorden, og fikk gjøre det.
Kenneth tok et skritt fram når korset skulle settes ned, så det fikk han gjøre.
Det var sikkert fint for de begge to å få ta litt del i det på den måten.
Irene hadde kjøpt med seg en lyng som "graveren" satt ned midt på graven, Solveig hadde med seg 3 hvite roser som hun satt ned, og Ingrid satt ned 2 røde roser fra seg og sin datter Jannicke.
Etter noen få minutter gikk vi alle ned igjen og anså seansen som over.

For øvrig har jeg kontaktet Sætre Sten idag, og de skal dra opp og kikke på steinen i neste uke for å vurdere om det er plass til ny påskrift på samme steinen, eller om vi må kjøpe en helt ny. Dette skal de vurdere, samt vurdere den prismessige forskjellen dersom begge alternativene er mulig.

Journalen er i boks. GRATIS til og med.

I formiddag ringte avdelings legen på R. K. meg og sa at journalen var klar for avhenting, og resepsjonistdamen hadde gjort dette for meg, og det skulle ikke koste meg noen kroner...!
Jeg takket og kjørte ut og hentet den etter kort tid.

Jeg har siste 2 t. bladd gjennom den og lest det meste av interesse, og det kommer frem opplysninger som selv Haukeland ikke gav oss i sin tid. Ikke noen store vesentlige ting, men f.eks. var også skjelettet berørt av spredningen i tidlig fase. Den detaljen kan ikke jeg huske at vi har fått opplyst i alle fall. Begge binyrene var der spredning til, og ikke bare den ene. Og på slutten av strålebehandlingen mot ryggen ytret hun selv ønske om å få slippe mer behandling, da hun ikke orket mer av det, kommer det frem i en rapport fra strålebahandlingen...
Litt trist å lese, hun må jo ha hatt det fysisk og psykisk slitsomt mot slutten av behandlingen...

Imorgen er det urnenedsettelse, og hun skal endelig få komme ned i jorden.

Urnenedsettelsen er rett rundt hjørnet.

Idag ringte jeg begravelsesbyrået Abbedissen, og fikk avtalt tid for denne siste tingen som må gjøres.
Fredag 24. september kl. 13:30 skjer dette på Møllendal gravplass.
De nærmeste er orientert og har meldt fra at de kommer.

Telefonsamtale med avd. legen overstått.

Idag ringte jeg avdeling legen på Røde Kors.  Magefølelsen min har i noen dager fortalt meg at det vil ikke bli så enkelt som det virker som, og jeg hadde rett.. (kom vel med at jeg skrev forhåpentligvis i parentes på forrige innlegg).

Det har seg nemlig sånn at Stein Husebø har snakket med avdelings legen og alt det er greit, men det står ved lag at de ikke uten videre kan kopiere journalen til meg.. Det har seg nemlig sånn at jeg kan komme ut og kopiere osv hvis jeg ønsker det, men det vil koste meg x antall kroner pr. kopi. 
Og de har ikke "tid / anledning" å gjøre det for meg.
Ergo fikk jeg idag vite av avd. legen at de tok kr. 400,-  for å kopiere dette opp for meg, da det måtte gjøres i arbeidstiden hvor de egentlig har annet å gjøre, pluss at kopiene koster...
OK, sa jeg, kopier de opp og kontakt meg når det er gjort, dere skal få  kr. 400,-  for det.
Dette var greit sa hun og lovet å kontakte meg når dette var klart, men det kunne gå litt tid...

Haukeland skulle ikke ha noe for full kopi derfra..
Jeg vurderer å kontakte andre sykehjem, evt. andre R. K. sykehjem andre steder i landet og høre om de hadde valgt samme løsningen med å forlange kr. 400,-  av de etterlatte for en utskrift...

Ventetiden over. Regner med å få utskriften.

Jeg snakket jo med selveste Stein Husebø på telefon på mandag, og han skulle gi beskjed til avd. legen hvor min mor var pasient om at jeg hadde rett på journalen og at hun skulle gi meg den.
Han ba meg samtidig vente til slutten av uken, men torsdag / fredag kunne jeg kontakte henne på ny, og da regnet han med at hun hadde dette klart.
Så i morgen formiddag skjer det, jeg ringer avdelings legen og spør om utskriften er klar for avhenting.
Denne dagen har jeg sett frem til...  Skal bli godt å  (forhåpentligvis)  endelig få den...!

TALEN ER PUBLISERT.

I påfølgende 2 innlegg under dette innlegget følger talen jeg holdt i begravelsen til min mor.
Jeg ble nødt å dele den i to da innleggene ikke kan inneholde mer enn et viss antall bokstaver...
Men den er lagt ut i sin helhet, dvs. at slik du leser den nå er slik jeg holdt den. Del 2, med "kjære mamma" som begynnelse er midtveis i talen, så den fortsetter forløpende etter overskriften som sier at her kommer del 2...
Dessverre er der en del "krusseduller"  og bl.a. tegnet "&"  på slutten av setninger som der egentlig skal være punktum, men det har blitt sånn etter jeg kopierte den over på sprayblogg. Overse det!

Men her finner dere altså nå mine dypeste ord svart på hvitt!

Del 1 omfatter mer generelt den siste tiden og henne som person / personlighet gjennom livet på en måte..

Del 2 inneholder mer min personlige del av talen. Min takk til min høyt elskete mor...

TALEN MIN I MIN MOR SIN BEGRAVELSE. DEL 1:

 

Tale i mammas begravelse  06.08.04

Troens kapell kl. 12:45

Morten Frantzen.

 

 

12. desember 2003  skulle vise seg å bli en skjebnesvanger dag!  Eg kommer aldri til å glemme den datoen!

 

Denne fredagen var ikke som andre fredager.  Den ble fylt med uvisshet, sorg, og sinne i det vi fikk vite at du var sterkt angrepet av kreft.  Det var knall harde timer å vente i akuttmottaket på Haukeland mens legene veide for og i mot om det i det hele tatt skulle startes noen behandling.. Alt virket så usant og rart.  Men vi skjønte fort hvor alvorlig det var, og vi var nødt å innse fakta.

 

Det var  tungt, veldig tungt, og selv var du den siste til å gi opp.

Du hadde et håp mamma, og du hadde et mot som ingen kunne ta fra deg. Et enestående og enormt mot som du klarte å holde på lenge.

Men jeg tror nok du innså hvilken vei dette ville gå du også, men du gav aldri uttrykk for det, du bare kjempet og hadde motet, og håpet&

 

Vi var gjennom nedtur etter nedtur. Du hadde jo kreft mange steder, og legene konstaterte funn etter funn&  

 

Behandlingen hjalp i starten, men det var mindre effekt ettersom månedene gikk.  Til slutt ble behandlingen avsluttet, og du fikk plass på Bergen Røde Kors sykehjem, hvor du skulle tilbringe den siste tiden.

 

Her fikk du nok smertestillende, og du hadde det etter forholdene nokså godt tror jeg.

Vi besøkte deg ofte.. Vi samlet familien, og kom ut på Røde Kors  og grillet  bl.a.  en solskinnsdag, og gjorde det så koselig som vi klarte, og du sa du likte det, og satt pris på det.

 

Vi ble noen ganger kjeftet huden full, men det skyltes jo hjernekreften din, og vi vet at du ikke mente noe vondt med det&

Du kunne ikke noe for det&

 

++++++********++++++++********++++++++

 

 

Det er masse du vil huskes for.  Du hadde mange vaner!

 

I løpet av de siste 9 årene hadde du naturen som ditt fristed.

Du gikk på tur etter tur med hunden vår Rexi. Det var jo på en måte din hund, det var dere to som gikk mest.

 

Du elsket å gå i skogen, og 2-3  timer i terrenget, gjerne med mye bratt oppover, var ingen heft for deg.  Du gikk som en klokke!  I regn og i snø vel så godt som om våren og på sommeren&

 

Vi var på mange båt turer, og du likte også båt-livet.

Det var alltid like koselig når vi dro på båt-turer..

Jeg husker når det nærmet seg sommer og naboene spurte år etter år hva vi skulle i sommerferien. 

Du var kjapt ute med svaret ditt:

Vi skal på båttur til   COSTA    DEL  SOTRA.

Det var typisk deg å svare det, helt til sommeren 2001.

Da spurte naboene deg; Skal du på båttur i år Lilian?

Men du svarte nei, og overrasket mange&

Da skulle du for første gang til syden, og Bulgaria var destinasjonen. Meg og pappa dro på biltur, mens du ble med Solveig og Ingrid og resten av gjengen for første gang.. Du likte det godt, og sommeren 2002 var det samme feriestedet nok en gang destinasjonen. Denne sommeren var jeg med for første gang, og du skulle vise meg alt mulig.. Det var ufattelig gøy!!

 

Sommeren 2003  dro meg og deg for andre gang, som vanlig sammen med Solveig, og Ingrid kom ned midtveis, og var med å ferierte med oss andre og siste uken.  Kjæresten min på den tiden, Line, var også med, og jeg husker hvor gøy vi hadde det..

Hvem kunne vite at det skulle bli den siste  turen& .

Vi planla jo allerede da årets sommer, og vi tenkte på hele 3 uker  i  år& !

 

 

+++++++******+++++++*****+++++++******+++

 

 

Du var tålmodig, og lot barna dine gå fremfor alt!

Jeg vet jeg snakker både på vegne av meg sjøl og Kenneth når jeg sier at du var verdens beste mamma ! ! !

 

Du kunne også være streng og prinsippfast, slik enhver god mamma skal være iblant, når det trengs&

Men du var stort sett alltid myk i kantene, og god på bunnen..     ( God som gull! )

 

Du var forresten veldig glad i gull...

Du hadde mange gull smykker, ringer og øredobber.  Det var et varemerke på deg.

 

Et annet varemerke  var hvite elefanter.

Derfor valgte vi i dag å sette en hvit elefant på golvet her ved siden av deg. 

For mange år tilbake ytret du ønske om å få en hvit elefant på gravsteinen din,  det skal du også få mamma!  SELVFØLGELIG!

Du hadde samlet opp mange hvite elefanter i årenes løp. Og hvis noen skulle på reise, så fikk de grei beskjed: 

Finner dere en hvit elefant som er ulik de jeg allerede har, så kjøp den til meg! Dere skal få pengene igjen!

 

 

+++++******+++++++********+++++++*******

 

Du var veldig påpasselig med penger.  Du  likte ikke å ligge i gjeld til noen& Du arbeidet og slet hele livet for dine egne penger&

 

Men du var ufattelig snill når det gjaldt å låne vekk penger.. 

Du hjalp kjente og ukjente med pengeproblemer.

 

++++++********++++++++**********++++++++

TALEN MIN I MIN MOR SIN BEGRAVELSE. DEL 2:

 

KJÆRE   MAMMA!!

 

 

Jeg vil så inderlig gjerne takke deg for alt!  Derfor står jeg her nå..

Skulle ønske dette aldri hadde skjedd, du er så altfor ung, du rakk ikke å fylle 50  år  engang? 

Du  skulle levd i 30 år til uten problemer..

Det er ikke lett å miste deg når jeg bare er 20 år selv.

Men verden er merkelig,  og enkelte ting kan man bare ikke styre..

Synd at det hver bidige gang skal gå utover de snilleste og mest uskyldige menneskene.. Det slår jo pinadø  aldri feil?!!

 

 

Du var, som alle mennesker, på din måte også spesiell..

Du hadde også dine meninger om forskjellige ting.

Og jeg må være ærlig å si at jeg har vært sint på deg mamma! Noen ganger veldig sint! Og jeg mener at du har hatt feil i enkelte avgjørelser du har tatt! 

Men allikevel var du,  for meg,   verdens beste mamma  på alle måter!!

 

 

++++++*******+++++++*******++++++++******

 

 

Du gledet deg sånn til  å bli bestemor?  

Strikke hentesett til dine egne barnebarn  og  alt som hørte med det.  Være barnevakt for mine barn, og vel så gjerne for Kenneth sine barn.  Dette punktet i livet blir tungt for meg og Kenneth å komme til. 

Vi kommer til å tenke på deg, og ønske at du var her hver eneste dag!  For vi vet jo det at så snill og hjelpsom som du alltid var, så ville du neppe sagt nei når vi trengte en hjelpenes hånd en lørdags kveld.    

Jeg er lei meg på dine vegne, at du ikke fikk oppleve det, det må ha vært et lite nederlag i seg selv? 

Du rakk imidlertid å oppleve en positiv ting etter 12. desember :  

Kenneth og Lene forlovet seg 20 mars! 

 

Den nyheten husker jeg du ble glad for.

 

Selv var jeg på en treningssamling på Voss med Nordnes karateklubb.

Men på samme dag fikk jeg en tekstmelding på mobilen fra deg.

Du hadde klart å gå inn på menyen på telefonen din og videresende en melding du hadde fått av Irene. 

Den har jeg fortsatt på mobilen min.

Det var en koselig  ?GOD HELG  melding?  med en søt liten vofs som tasset over skjermen?

Jeg husker jeg ble så overrasket over at du klarte å videresende en tekstmelding. 

Du klarte det aldri før du ble syk, jeg husker at jeg prøvde å lære deg slike ting, men det var for vanskelig sa du, og ga opp.. 

Men  20. mars i år presterte du altså  gode tekniske egenskaper med mobiltelefonen din? Imponerende..  Jeg glemmer det aldri?!!

 

 

++++++******++++++++********+++++++******

 

 

 

At du måtte gi tapt for kreften er et faktum, og du føyes nå inn i rekken av antall mennesker som må bøte med livet pga  denne uforståelige sykdommen. 

 

Jeg tok opp kampen med

?Helse-Norge-systemet?, og skrev brev til Helseministeren, og kopi til media, men ingenting hjalp.  Vi mente jo at dette skulle blitt oppdaget på siste rutinekontrollen du var på etter brystkreften. Kontrollen var i april 2003, men de erklærte deg frisk og lot deg gå hjem igjen? 

Dette er glipp i helse - systemet tenkte vi, og jeg begynte med alle brevene?

 

NRK Dagsrevyen som tok saken mest alvorlig kontaktet meg og skulle hjelpe meg å føre vår sak frem i lyset, men de måtte gjøre sine undersøkelser først.

Reporteren kontaktet meg igjen etter noen dager, med beskjeden hun hadde fått fra en spesialist i kreftbehandling på Haukeland:

Det ville ikke hjulpet uansett hvor ofte du gikk til kontroller.. For dersom brystkreft først vil slå tilbake, så gjør den det akkurat når den vil,  et halvt år senere, eller 20 år senere, og den er da uhelbredelig fra første sekund uansett?

 

Men hadde jeg kunnet gjort mer enn jeg allerede har gjort, så tro meg mamma, jeg ville gjort   ALT!!

 

++++++*******++++++++********+++++++*****

 

 

Du var et godt menneske, og antallet fremmøtte her i dag,  viser at du var  godt  likt  både i nabolaget, Løvåsen borettslag, og av andre venner og kjente?  Og det gjør at jeg blir glad.

Det viser at du var, for mange, et godt menneske, av noen gjerne mest respektert,  og av andre igjen bare rett og slett   godt  likt..!!

Jeg tror nok mange vil savne deg sårt,  for  et snillere menneske enn deg skal man jammen  lete lenge etter?!!  Tro meg mamma !!

Jeg benytter anledningen her og nå på vegne av meg selv, og den nærmeste familien, og ikke minst mamma, til å takke alle de fremmøtte her i dag.

Jeg vet at mamma også ville blitt rørt til tårer dersom hun så hvor mange som sitter her i dag?.!  TAKK !!

 

 

+++++++********++++++++********+++++++++

 

 

At du ikke lenger er blant oss,   vil bli vanskelig å godta.

Men fortvil ikke mamma,    vi skal nok klare det! 

Vi er en sterk familie, og vi står sammen, og vi skal komme oss videre på et vis?

 

 

Jeg opplevde ikke, og fikk aldri møte Robert.

 

Din første fødte sønn som gikk bort ved en ulykke som 6-åring  i 1978?

 

Men jeg vet, og har blitt fortalt hvor tungt det var for deg å miste ham!

Vi har fått ordnet det sånn at du skal få komme ned i samme grav som Robert. Nå skal du endelig få møte ham igjen..  Lykke til med det  mamma?

 

 

Foruten en hvit elefant på gravsteinen din, så hadde du et ønske til for din egen begravelse.

Du ønsket å få høre  ?EG   SER?.

Antakelig den tristeste sangen til   Bjørn  Eidsvåg?

 

Eg husker at eg lå på sofaen i stuen en kveld når bare meg og deg var hjemme for mange år siden.

Jeg ble klødd på ryggen av deg?

Det gjorde du ofte!!Både meg og Kenneth vil savne det.

Da hørte vi den sangen på TV.

Du sa til meg at den sangen ville du ha i begravelsen din når din tid var kommet, og du ønsket at  EG  skulle synge den?

Men eg eier et lite hakk sunn fornuft, og vet at min stemme ikke egner seg til mye annet enn vanlig snakking?

Så jeg skal overlate jobben til han som kan den best, og han som har den beste versjonen?

Bjørn  Eidsvåg  skal få ta  det sjøl, og nå skal du få  høre den mamma?   Nyt den?!

 

 

Så nå har jeg bare noen siste ord avsluttningsvis :

 

Hvil  i fred,   det er deg vel undt etter all elendigheten !

Og   tusen tusen  takk for  alt  mamma !!!!  

 

Jeg elsker deg!!!

Snakket nettopp med Stein Husebø personlig.

Idag orket jeg ikke vente lenger, jeg ville få klarhet i ting...
Ergo ringte jeg sentralbordet på Røde Kors sykehjemmet og spurte etter Stein Husebø. Han var ikke tilstede, men jeg fikk mobilnr. hans.  Jeg ringte ham og forklarte situasjonen og spurte hva han hadde å si til denne saken.
Han svarte greit at hovedlegen på avdelingen hvor min mor var pasient antakelig hadde misforstått e.l. for det var klart at jeg hadde rett på hennes journal om jeg ønsket det... Han skulle snakke med denne kvinnelige hovedlegen i morgen, så hvis jeg kontaktet henne mot slutten av uken, så skulle hun ha blitt orientert av ham, og mest sannsynlig klargjort utskriften...

ENDELIG....!!!  Det skal bli godt å få denne saken ut av verden.
Godt at noen mennesker fortsatt viser skjønn og fornuft her i verden, jeg hadde ikke forventet noe annet av selveste Husebø. Hadde bare alle vært som ham i helsesystemet.....

Ikke hørt noe mer fra sykepleieren på R. K.

Jeg er tilbake i byen og hjemme igjen.  Men verken jeg eller min far har mottatt ny tlf fra  R. K.
Dermed kommer jeg mest sannsynlig til å kontakte Bergen Røde Kors' sjef,  Stein Husebø i morgen formiddag for å spørre ham personlig hvorfor jeg blir nektet denne utskriften.

Når det gjelder gjenfortelling av  12. des, så holder jeg på. Men det tar litt tid, og jeg vil gjøre den så god som mulig før jeg publiserer på siden her.

Muligens vil utskrift av journalen gå i orden.

I formiddag ringte en av sykepleierne fra R. K. her og snakket med min far, da jeg ikke var tilstede, og hun spurte hva jeg var interessert i, og hvorfor.
Min far forklarte da at jeg var interessert i absolutt hele journalen. Det virket som hun ville hjelpe oss med å få til dette, og hun skulle ringe oss tilbake når hun visste noe mer.
Det virket altså på henne som om det faktisk var mulig å få full kopi dersom vi ønsket det.
Hun ringte ikke igjen idag, men mulig hun gjør det i morgen, det får tiden vise.
Det hadde i hvertfall vært helt ypperlig å slippe å gå videre med dette og evt. kontakte ytterligere aktører for å vinne frem, og få denne utskriften, men nå har hjulet begynt å rulle, og jeg gir meg ikke!
Nå går jeg om nødvendig videre, og i verste fall helt til topps..!  Det går liksom "en fanden i deg" når ting viser seg å bli problematisk av helt uproblematiske omstendigheter..
Vinner-instinktet har slått inn!

For øvrig skal jeg utenbys noen dager, og er ikke tilbake før søndag, det vil altså også resultere i "skrivestans" fra torsdag morgen og frem til søndag ettermiddag.
(Dersom det skulle skje helt spesielle ting, eller jeg får en "vannvittig telefon" fra R. K eller noe annet "virkelig nevneverdig" oppstår, vil jeg antakelig finne meg en pc uansett...)

Men takk for all støtte, og positive tilbakemeldiger så langt.   Ha en fin helg alle sammen!!

Får ikke full utskrift av journal fra R. K. allikevel.

Kl. 17:05  i ettermiddag fikk jeg telefon fra avd. legen på Røde Kors, og hun kunne fortelle meg at dessverre Morten, du kan ikke få utskrift / kopi av den hele og fulle journal allikevel...
Men hun ville svært gjerne sette av tid til meg / oss dersom jeg / vi ville komme ut på sykehjemmet og kikke gjennom journalen, stille spørsmål, ta enkelte kopier e.l. 
Men altså full utskrift får jeg ikke, da hun ikke kunne godta det med tanke på reglementet.

Jeg stiller meg uforstående til dette. Det er tross alt min avdøde mor det er snakk om, og jeg har ingen "skumle hensikter" med dette, og jeg regner med at Bergen Røde Kors ikke har noe å skjule, men dog.
(Fikk jo full utskrift fra Haukeland universitetssykehus den gang uten problemer).
Jeg skal vurdere, og evt. ringe Bergen Røde Kors sykehjems sjef,  Stein Husebø selv.

hits